w

Mange fugler

Her er det rett og slett mye fugl. Over alt, i uendelige mengder. Og det gjør inntrykk. Du slipper å lete, for å si det sånn!

12.05.201611:03 Kampanje fugleliv

Det er ikke bare fuglekikkere som reiser kjempelangt for å komme til Varanger. Mange fuglekikkere kommer nærmest fra den andre siden av kloden fra å se de mange arktiske dykkendene som overvintrer her. Og når vi sier mange her i Finnmark, ja da mener vi mange mange. Flere av fuglekikkerne har en drøm om få oppleve Stelleranda som er en svært sjelden fugl på verdensbasis. Den hekker i Sibir og overvintrer i Varangerfjorden. Den er for mange altså verdt et besøk alene. Det er likevel den store variasjonen av unike fuglearter som gjør at Varanger regnes som en av verdens fremste fugledestinasjoner. Vi kan altså si at Varanger kjemper helt i verdenstoppen av verdens reisemål - i "fjær-klassen" i hvert fall. 

HORNØYA

En av de mest spektakulære fuglekikkeropplevelsene må være en tur til en stor sjøfuglkoloni. Hornøya, som er en øy på 0,4 km2 utenfor Vardø, huser 80 000 sjøfugler fordelt på ni arter. Hele fjell er dekket med lomvier og krykkjer, ispedd 500 par av den sjeldne polarlomvien. Tusenvis av lundefugler, alker og skarver hekker på de lavere og grønnere skrentene på øya. I tillegg til sjøfuglene huser øya små hekkekolonier med lappiplerker og hvitkinngjess og er et flott sted å se etter hval og delfiner. Havørner og jaktfalker besøker øya jevnlig for å jakte. Det går båtturer til Hornøya fra Vardø havn. 

FUN FACTS OM ALKE

  • Pleier du å bruke uttrykket full som en alke? Begrepet har etter sigende sitt opphav i alkefuglenes sjanglende gange. Mange steder i Norge kaller man sågåar alken for Per Drekkar. Språkforskerne Falk og Torp hevdet på begynnelsen av 1900-tallet at uttrykket kom fra dansk: "fuld som en allike". Danskene mente visstnok at alkene var så drikkfeldige at de lett kunne gjøres beruset ved hjelp av brød dyppet i brennvin. Her i Varanger liker ikke folk å dele brennvinet sitt med alkene. Dessuten er nok forklaringen på alkens sjangling ikke drikking, men deres oppreiste kroppsholdning og korte bein.

HAVSULEKOLONI

I Syltefjord, mellom Hamningberg og Båtsfjord, ligger verdens nordligste havsulekoloni. Denne fiskeetende sjøfuglen, med et vingespenn på 1,8 m, er fugleverdenens ekstremdykker. Når den har sett en fiskestim fra luften, noen ganger 45 m over vannflaten, stuper den med en hastighet på opptil 100 km/t. Før fuglen treffer vannet, strekker den ut halsen og kaster vingene bak halen så den blir en perfekt strømlinjeformet "torpedo". For å unngå at kroppen blir skadet når den treffer vannet ved så høy hastighet, har havsulen luftsekker langs kroppen, brystet og halsen. Disse fylles med luft når fuglen puster inn før den dykker, og fungerer som støtdempere som beskytter fuglens skjelett. Havsulen har heller ingen utvendige nesebor, da vannet ville ha sprutet opp med en voldsom kraft og kanskje forårsaket hjerneskader idet fuglen traff vannet. Det går båtturer fra Syltefjord om sommeren der du kan se havsulekolonien sammen med tusenvis av krykkjer, i tillegg til muligheter for å jakte på havørn. Du finner mer informasjon på http://www.arctictourist.no/nb-NO/Stauran-Fuglefjell.aspx

TIURLEIK

I barskogen skjuler det seg et monster. Storfuglhannen, eller tiuren, som er nesten en meter høy og veier 6,7 kg, er den største arten i hønsefuglfamilien. Til tross for størrelsen er den sky og skjuler seg i den tette skogen på god avstand fra mennesker. Når våren kommer, blir tiuren derimot mye tøffere i jakten på en make. For å imponere de spraglete brune hunnene fremfører hannene et spill i skoglysninger, såkalt tiurleik. De sprer den de svarte halefjærene som en vifte, bruser med fjærene på halsen og synger. Sangen er en merkelig blanding av kneppelyder og lyse slipelyder etterfulgt av et smell som ligner en champagnekork som sprettes. Når to tiurer møtes i leiken, slåss de og prøver å drive den andre bort. Tiurleiken er et fantastisk skue, men storfuglene er fremdeles svært sky. Den eneste måten å se dem på uten å forstyrre dem er ved hjelp av et skjul. Ben-Arne Sotkajarvi i Øvre Pasvik tilbyr foto- og utsiktsskjul i april ved en aktiv lekeplass, der man også får mulighet til å se annet dyreliv i skogen. 

VADEFUGLTREKK

Over 30 vadefuglarter hekker i Varanger eller kommer innom på vei til hekkeområdene. Alle unntatt én av disse artene er sommergjester som trekker sørover om høsten til Europa, Afrika og til og med Midtøsten for å rømme unna den nordnorske vinteren. Vår og høst er fantastiske tidspunkt for å se trekkvadefugler i luften. Elvemunninger, myrer og annen våtmark er kritiske for fuglene i disse periodene. Disse områdene er som et supermarked for fuglene, med et stort utvalg innen vanninsekter, mark og skalldyr, som fuglene forsyner seg grådig av for å opprettholde energinivået for reisen. Hver vadefuglart er tilpasset til å spise forskjellige typer virvelløse dyr, avhengig av lengden og formen på nebbet. Dvergsnipen har for eksempel et knøttlite nebb og plukker bare insekter fra myroverflaten, mens storspoven har et buet nebb som kan være opptil 15 cm langt, og som stikkes langt ned i myren for å fange mark. Når man ser en gruppe forskjellige vadefuglarter spise, er det som en undervisningstime i evolusjon.

TRANEDANS

Tranene vender tilbake til Varanger om våren og hekker i myrer i barskogen. Traner inngår livslange parforhold, og gamle par bekrefter forholdet på ny ved å danse for hverandre ved hekkestedet, selv om de har holdt sammen i mange år (traner kan bli opptil 80 år). Hannen og hunnen står overfor hverandre og bukker, hopper og lager piruetter mens de roper. Tranens rop er en svært høy trompetlyd som bærer flere kilometer. Den er i stand til å produsere denne voldsomme lyden takket være en innebygd "megafon". Tranens luftrør er over tre ganger så langt som det man skulle forvente for en fugl på denne størrelsen. Det kveiler seg mot brystbenet før det når lungene. Når den roper, vibrerer lyden mot brystbenet og forsterkes av lungene før den høres som en trompetlyd som bærer over barskogen. Øvre Pasvik camping (http://pasvikcamping.no), BIRK Husky (http://birkhusky.no) i Ellentjern-koiene (http://www.dogpower.no) i Sør-Varanger er flotte overnattingssteder i traneområder.

Tormod Amundsen_Biotope
Havsule
Tormod Amundsen_Biotope
Tiur
Tormod Amundsen_Biotope
Svømmesnipe_Vadefugltrekk
Tormod Amundsen_Biotope
Praktærfugl

google map