w

Sjekking, hekking, klekking!

De tre viktigste grunnene til å besøke Varanger er fugl, fugl og fugl. De neste 97 handler om helt andre ting. For fuglene i Varanger handler det mest om å sjekke, hekke og klekke.

18.03.201616:40 Kampanje fugleliv

Varanger er en av de "utpostene" i verden som det er lettest å komme seg til og i tillegg ha det bra på. Og det er jo ganske kult. Og så er det fint her da. Skikkelig fint faktisk! Derfor kommer det også folk fra hele kloden hit. Mange kommer for en once in a liftetime opplevelse, men enda flere kommer flere ganger.

De sier at livet blir deilig enkelt her. Og at Varanger får dem til å sveve. Yup!

HVOR OG NÅR? FUGLEÅRET

Fuglekikking i Varanger er alltid av høy kvalitet, men hvilke arter som er hvor og når de best kan sees forandrer seg fra sesong til sesong. Å bestemme seg for hvilke arter du helst vil se vil hjelpe deg å finne ut når du helst bør besøke de forskjellige stedene i Varanger. Fra å se på fugler som oppdrar ungene sine under midnattsolen, til å lytte til ugler i -15 ° C under nordlyset - fantastiske naturopplevelser kan du få hele året.

Vinter: februar og mars

Nå er Varanger uten tvil er på sitt mest spektakulære. Landskapet er dekket av snø, noe som skaper fantastisk lys for å se på og ta bilder i naturen. Byene og tettstedene ser også fantastisk ut, med snødekte, hvite hustak og lys i vinduene. Antallet arter her på denne tiden er ikke enormt, men de artene som er her er ekstra spesiell. Store flokker av praktærfugl og stellerand spiser både i havner og ute på havet, ofte sammen med et større antall haveller kledd i vinterdrakt.


I mars returnerer sjøfuglene tilbake til sine hekkekolonier i Varanger. Tusenvis av Lomvi (Guillemots), Alke (Razorbills), Krykkjer (Kittiwakes), Lundefugl (Puffins) og Storskarv (Shags) trosser de hyppige arktiske snøstormene og dekker klippene. Polarmåke og Grønlandsmåke besøker også Varanger på denne tiden. De kommer inn fra den russiske- og grønlandske tundra. Polarmåkene spesielt, samles nå i et stort antall i havnene.

I taigaskogen tiltrekker spesielt fuglebrettene praktarter som Lappmeis (Siberian Tits), Konglebit (Pine Grosbeaks), Polarsisik (Arctic Redpolls) og Lavskrike (Siberian Jays). Disse fuglebrettene er viktige matkilder i en tid da andre matkilder i skogen er begravet under lag av snø. Snødekte trær og nakne greiner gjør at Haukeugla (Hawk owl) er lett å se på denne tiden av året. Det er ganske vanlig å se disse sittende på strømlinjer langs veiene på Varangerhalvøya. Tidlig vår begynner også uglene å synge, så hør ekstra nøye etter Lappuglas (Great Grey Owl), Slagugles (Ural Owls) og Perleuglens (Tengmalm’s Owls) sang om natten. Alle disse artene er registrert i Pasvik. Selv om du ikke skulle høre uglene, kan de nattlige timene være spektakulære med Aurora Borealis som lyser opp himmelen.

Vår - april og mai:

April og mai er veldig skiftende måneder i Varanger. Noen dager skinner solen og snøen smelter raskt, mens andre dager igjen kan det være snøstorm. Besøkende på denne tiden bør være forberedt! Når våren begynner å merkes i Varanger, kommer de første trekkfuglene tilbake fra overvintringsområdene i Europa og Afrika. De første sangene høres når de prøver å tiltrekke seg en make for sommeren. Lyden av Heipiplerke (Meadow Pipits), Steinskvett (Wheatears), Troster (thrushes) og vadefugler (wading birds) gir ekko på tundra og taiga.


Sjøfuglkoloniene, som allerede koloniserte i midten av mars, bli enda travlere nå som snøen smelter. Krykkje (Kittiwakes) samler gress og gjørme for å bygge eller reparere reiret. Parringen starter og de er klare for en sommer fylt av dagslys 24/7 sommeren igjennom. Fra midten av mai gjør midnattsolen seg gjeldende i 3 hele måneder.
I løpet av mai kan også mange arter sees utenfor kysten av Varanger på sine trekk mot de russiske hekkeområdene. Fra fremtredende punkter som Hamningberg og Kjølnes fyr, kan man om man er heldig, se imponerende mengder Lomer, Joer (Skuas) og Havhest (Northern Fulmar). Ved utgangen av mai, bør det meste av hekkende arter ha kommet tilbake til Varanger. Kanskje er Rødnebbterna (Arctic tern) den som reiser lengst, når den har reist hit fra Sør-Afrika eller havet rundt Antarktis.

Sommer: juni og juli

På denne tiden av året, er det mulig å være fuglekikker 24 timer i døgnet - bare husk å sove!
Været blir aldri som det vi beskriver som "hot", men det kan være perioder med varme, spesielt når det er vindstille. Nytt liv sees overalt nå som de første eggene begynner å klekke. Siden foreldrene kan hente mat og fore ungene døgnet rundt, vokser ungene raskt. Plantene vokser også raskt under det evige sollyset fra midnattsola.


Tundraen og taigaen er fulle av syngende fugler. Vadefugler er spesielt godt representert her, og skanner man over tundraen eller tretoppene på taigaen, avslører man fort flere forskjellige arter som synger for å tiltrekke seg en make.
Innen juni, har alle sommertrekkfuglene til området returnert, den siste av artene er Lappsangeren (Arctic Warbler) som tilbringer vinteren i Sør-Asia. Ved kysten er sjøfuglene opptatt av å fiske for å fange mat til ungene sine, samtidig som de må unngå å bli mat for Tyvjo (Arctic Skuas), Havørn (White-tailed Eagles) og Måker (Gulls). På stille kvelder i juli forlater kyllingene til Lomvi (Guillemot) og Alke (Razorbill) redene ved å hoppe fra klippene.

Høst: august og september

Ved midten av august begynner sola å gå under horisonten igjen om kvelden, og de mørke nettene er tilbake i september. Mens fuglefjellene kan være tomme i dagslys, returnerer først Havsvalen (Leach’s Petrels) tilbake til reiret i huler eller fjellsprekker etter mørkets frambrudd for å for å unngå å bli fanget av måker. Derfor begynner de også hekkingen så sent som i september. Kyllingene forbli i redet en lang periode, noe som betyr at når de endelig forlater sine hekkekolonier, er det godt inn i den mørke, kalde arktiske vinteren.


Fuglene som har hekket i Arktis begynner så sin reise til overvintringssteder i Europa, Afrika eller Asia. Flokker av Piplerker (Pipits), Fjellerke (Shorelark), Rødvingetrost (Redwing) og Bukspurver (buskspurver) er observert langs kysten. I perioder med mye nedbør, kan store mengder fugler bli tvunget mot land, og når været da slår om kan man observere store mengder trekkfugler.


Vadefugler (wading birds) er også på farten, de fleste ungfugl med annen fjærdrakt enn de voksne. De eneste vaderne igjen i Varanger om høsten er den hardføre overvintrende Fjæreplytten (Purple Sandpipers).

google map